ebyoya by'endiga.
mpodde) v.tr. scoop out; hollow out (e.g., a tree in constructing a canoe).
mpooledde) v.tr. appl. okuwoolera eggwanga, to avenge, take vengeance on. Baamuwoolera eggwanga. They avenged him. Baamuwoolerako eggwanga. They exacted vengeance from him.
to take apart/strip the layers of the stem of a banana/plantain tree and lay them out in an orderly manner.
to take vengeance for/on behalf of. Baamuwoolerera eggwanga. They exacted vengeance on his beh alf.
vide jjowo.
mpoolyezza) v.i. groan, cry.
take pleasure; enjoy.
woomesa (-woome- sezza) v.tr. caus. 1 & 2 make pleasing; make interesting; do well, carry out well. cf. -woomu, -woomerevu, obuwoomi, obuwoomerevu, eki woomereze* oluwoo- merambuzi, empooma.
mpoonye) v.tr. seek; claim; go after, pursue (e.g., an enemy).
be pleadable (of a court case); be claimable.
mpootedde) v.i. calm down (after a strong emotion); be downcast/ dejected/sad.
cause to quiet down; make dejected/ sad. cf. -wooteevu.
woowe interjections used in shouting Nnakanda kuyita saawuiirayo yadde ampuuna nti woowayi. I kept calling but I did not hear anyone at all answering me.
oh dear. cf. wowoggana.
mpoowodde) v.i. make a clamor, cry, cry out. v.tr. cry out at; mock, ridicule.
mpoowoose) v.tr. calm down; sooth; rock to sleep (a baby), cf. -woowootezi.
or -wooyezza, mpooye) v.tr. calm down; soothe; appease; pacify; speak softly to.
-wooyezza- wooyezza) v.tr. redup. keep calming down, etc.
mpoozezza) v.tr. charge, levy (taxes, customs, tariffs, dues), emi- solo egiwoozebwa ku bintu ebiyingira n ebi- fuluma okuva mu ggwanga, tariffs imposed on imports and exports. Ani awooza aka- tale kano? Who collects the dues from this market? cf. eggwoolezo, empooza, omuwooza.
ekigambo; (news) amagambo, ebifa; (order) ekiragiro; (promise) okulagaana.
a bigambo bingi.
n., omulimu.
v., okukola omulimu; w. very hard, okufaabiina, okufuba; w. way through, okwefubitika.
omukozi, omupakasi.
omulimu.
ekkolero.
ensi.
a nsi.
olusiriŋŋanyi, ekisokomi,enjoka embisi; (intestinal) enfaana, kawuukuumi; cut w., omutemu.
be, okuwumba.
omususa. worn out, kadde, botofu; get w. o., okukaddiwa, okubotoka, okugangatika.
v.i., okweraliikirira, okukulungutana; v.tr., okweraliikiriza, okuteganya, okukabiriza, okukeŋŋente rera.
get (illness), okwefuukuula.
n., ensinza.
okusinza.
adj., singa obubi.
v., okuwangula, okugoba.
n., omuwendo, obulungi.
be, okugula.
use v. okugasa in neg. rel. form.
be, okusaana, okusaanira; make w., okusaanyiza; deem w., okugwanyiza.
mpotose) v.i. wither, fade, shrivel; fig. become listless and depressed, lose one's energy/strength.
wotosa (-wotosezza) v.tr. caus. cause to wither. cf. -wotofu, empootowooto, mpotokwa, muwotokwa, wowootoka.
n., ekiwundu.
v., okuluma, okufumita.
fumite, a biwundu.
mpowogganye) v.i. shout; cry out in alarm; cry in distress.
etc. cf. omuwowogganyi; woggana, woowe.
mpowozze) v.tr, pare down, trim; give the finishing touches to; decorate.
mpowongodde) v.tr. hollow out; empty out. cf. ekiwowongoie.
mpozezza) v.i. plead (one's case in court), v.tr. plead (a case, a cause); recount, tell. Omusibe awoza nti yatta lwa kwetaasa. The prisoner makes the plea that he killed in self-defense, kuwoza gwa mbwa ng'ate endiga erinnya ennyumba, to have double trouble, lit. to plead the case of the dog while the sheep is climbing up on the house.
okuyombagana, okuba bbatta, okutwatwalikana.
n., oluyombo, empaka.
omuyombi.
v., okusiba, okusabika, okuwumba.
obusungu, ekiruyi.
a busungu, sunguwavu.
engule y'ebimuli.
v.tr., okumenya eryato; be wrecked, okumenyeka.
okusika, okusikula, okuwagula.
okumeggana, okulwana bukende.
omumegganyi.
omubi, lunkupe.
okutiiratiira.
okukamula; (neck) okunyoola.
n., omutaafu, embugubugu, olukanyanya; (in cloth) olufunyiro.
be, okufungalala.
ekiseke.